Geotagging

"Geotagging, eller geografisk bildeplassering, er i tillegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy." Dette er direkte sitat fra leksjonen Digital arena 2 og måtte derfor testes ut. Anledningen bød seg allerede i vinterferien med noen dager gatelangs i Madrid. Jeg tok med meg et lite digitalt kamera på turen. Vel hjemme ble bildene redigert i Picasa for så å bli lastet opp i nettalbumet. I Picasa Nettalbum fikk bildene til slutt sin geografiske plassering.

Her er noen bilder fra Madrid sentrum; en kald, men solrik dag i februar 2010. Byvandringen bød også på musikalske innslag, dans og underholdning.

Jeg ser helt klart at geotagging er en morsom måte å kartlegge ferieminner på og vil også kunne gjøre reisebrev o.l. mer lærerike og interessante. Det er fint å kunne vise nøyaktige steder for hvor bilder og videoer er tatt for så å kunne dele online med venner og bekjente.

Noe liknende kunne også blitt gjort med elevenes egne ferieminner, men jeg ser her også et problem knyttet opp mot elevenes sosiale bakgrunn og reisemønster. Ikke alle elever drar på ferie eller får opplevelser de ønsker å dele med andre. Derfor er det vel i denne sammenheng tryggest å holde seg til klassens fellesopplevelser som ofte er knyttet til nærmiljøet, med mindre de kan planlegge en framtidig reise til et land, by eller sted. Et slikt undervisningsopplegg kan fint brukes i fag som for eksempel geografi og samfunnsfag. Elevene skal i så måte arbeide med en sammensatt tekst hvor de samler seg kunnskap om dette fiktive reisemålet. Problemet blir da å finne bilder og videoer som tar hensyn til opphavsretten. Hvor er det trygt å finne bilder til en slik oppgave?

Sammensatte tekster

Dette har vært en spennende leksjon, men til tider også krevende og omfangsrik. Det var veldig fint å få en ekstra uke. Ting tar tid! For meg har det vært mye prøving og feiling, og fortsatt er det mye, mye jeg ikke har fått skikkelig tak på. Hittil har jeg gjort noen nølende, men ivrige forsøk på å forstå Prezi, Comic life, Xtranormal og Glogster. Det har vært utfordrende, morsomt, forvirrende og lærerikt - ofte alt på en gang, men øvelse gjør mester. I hvert fall er det det jeg ofte forteller elevene mine.

Min første erfaring er erkjennelsen av hvor viktig det er at læreren selv kjenner verktøyet godt. Det er slitsomt og frustrerende når noe ikke går etter planen - ikke minst gjelder dette for yngre elever som ofte trenger mye hjelp. Planlegging av undervisningen og gode ferdigheter/kunnskap om verktøyet må til!

Min andre erfaring gjelder hvorvidt et verktøy bør være nettbasert eller installert på PC'n. Her vil nok alder på elevene spille en rolle samt deres moralske og etiske holdning til å følge en trygg og farbar vei på Nettet. Mange nettbaserte verktøy som brukes til å produsere sammensatte tekster, gir jo også muligheten til å laste ned bilder, videoer og lydfiler for deretter å publisere det med et lite tastetrykk. Her er det fort gjort å trå feil både for store og små med hensyn til kildekritikk,personvern og opphavsrett, men det er iallefall å håpe at vettet øker med alderen. Selvproduserte tekster er vel ikke den største utfordringen, men for å være på den trygge siden ville det være ønskelig at elevene selv produserte sine egne bilder, filmer og lydfiler. Dette igjen setter krav til en del tilleggsutstyr som digitalt kamera og videokamera, og dermed også en del forhåndsarbeid føøør du kan ta i bruk verktøy som for eksempel Comic life, Glogster og Prezi.

Forhåndsarbeidet, altså å ta bilder og filmer samt laste inn filene, blir i så måte ofte flaskehalsen på de fleste skoler, tror jeg. På min skole er det iallefall slik at vi deler ett digitalt kamera og ett videokamera på 70 elever.



Her er en presentasjon om sammensatte tekster.

Digitalt tankekart

Mindomo ser for meg ut til å kunne bli et nyttig arbeidsredskap både privat og i skolesammenheng. Verktøyet er brukervennlig og gir god oversikt og struktur i arbeidsprosessen. Det gir også gode muligheter for samarbeid og deling av kunnskap. Tidligere har jeg med god erfaring ofte brukt tankekart i papirformat i ulike faser i læringsprosessen. Det digitale tankekartet åpner opp for en ny dimensjon med tanke på redigering, gjenbruk, samarbeid og publisering.
Barn langt ned i barneskolen kan dra nytte av dette verktøyet i ulike sammenhenger, for eksempel når de skal holde et lite foredrag eller informere sine medelever om noe. Mange blir ofte bundet og lite frigjorte under slike framførelser. Et digitalt tankekart kan virke som en god støtte i slike sammenhenger, og bilder og korte videosnutter kan knyttes til tankekartet og virke motiverende og fremme læring også for tilhørerne. Her er et slik eksempel fra naturfag hvor temaet er om dyr.

Nettsamfunn - fordeler og ulemper

Here we go again! Leksjonen om sosiale nettsteder er lest, og jeg har for første gang meldt meg inn i det sosiale livet på den uendelig store verdensveven. Facebook, YouTube og d&b skal nå framover bli mine nye bekjentskaper, i hvert fall for en tid. Så vil tiden vise om jeg blir "hekta". Foreløpig er jeg bare en kikker som snuser litt i krokene, men som ennå ikke har åpnet noen skuffer eller skap i frykt for at det kan være et troll der.

Som lærer har jeg hittil hørt og lest mest om de elever som har hatt negative opplevelser på nettet; opplevd digital mobbing, lagt ut bilder av pornografisk karakter eller utlevert seg ufordelaktig på andre måter på blogger og nettsteder. Det er tydelig at de unge ikke alltid ser konsekvensen av sine handlinger på nettet, og at de trenger hjelp, veiledning og tydelige "kjøreregler" for bruk av deres ny sosialiseringsarena. Kan skolen ta denne veiledningsrollen? Delvis, vil jeg tro, sammen med foreldre og andre viktige personer i oppvekstmiljøet. I leksjonsteksten snakkes det mye om digital danning. Bruk av sosiale medier setter visse krav til brukerens forståelse av kildekritikk, nettvett, personvern og andre regler for bruk av nettet.

I tillegg til den digitale danningen ligger det et læringspotensiale i de sosiale medier som på sikt trolig vil forandre den tradisjonelle undervisningen. Disse mediene kan, hvis vi har kompetansen, være et verktøy for å dele informasjon og stille spørsmål for å få faglig påfyll og kunnskap fra andre mennesker. Dette vil stille krav til en del endringsarbeid i skolen.

Som lærer er dette både skremmende og spennende tanker, denne uendelighet av muligheter. Jeg for min del er bare i startfasen, og det synes langt fram til bli en avansert bruker som kan bidra med nyttig innhold til disse sosiale mediene. Dessuten er det for tidlig for meg å kunne vurdere de enkelte nettsteder, men d&b var en positiv overraskelse som jeg vil å kikke mer på. Et nettsted med et faglig innhold som jeg vil benytte meg av og som gir meg en god forståelse av hva delekulturen egentlig er og hva den kan bringe med seg av faglig løft for den enkelte lærer.

I utgangspunktet trodde jeg heller ikke at Facebook var et sted for damer over 50 år, men jeg har allerede funnet mange gamle studiekamerater og venner fra den gang jeg bodde i Sveits. Så dette kan bli moro, hvis det da ikke etter en tid bare blir enda en tidstyv eller tidtrøyte. Første kapittel er ennå ikke skrevet.

Regneark og utfordringer i skolehverdagen

Jeg er gift med en som i mange år har forsøkt å overbevise meg om regnearkets fortreffelighet. Det har ikke nyttet, men nå er også jeg frelst. Leksjonene om regneark var full av praktiske tips, gode eksempler og pedagogiske begrunnelser. Inspirerende og kanskje også litt skremmende for en som ennå er i startgropa.

Mitt bekjennskap med regneark har hittil begrenset seg til matematikkundervisningen, litt bruk av regnskap og budsjett, samt noe framstilling av statiske data med diagram. Så det som først og fremst har skapt begrensninger for min bruk av regneark i undervisningen, har vært min egen kompetanse. Den forsøker jeg å gjøre noe med nå om dagen. Likevel, og til tross for at jeg tar dette studiet, og på den måten er motivert for oppgaven, så er det vanskelig å finne tid til å eksperimentere og leke seg med et nytt verktøy. Hverdagen krever raske løsninger, derfor velger jeg ofte arbeidsmetoder som er kjente og kjære. Sukk! Skulle ønske det var mer tid til faglig oppdatering og pedagogiske drøftinger i arbeidstida.

En annen utfordring i skolehverdagen er å få nok trening i bruk av regneark for elevene. Elevene bør arbeide jevnt og trutt for å bli dyktige. På vår skole har vi eget datarom med prosjektor hvor undervisningen må/bør foregå, fordi det ikke er nok maskiner på hvert klasserom til at alle kan delta samtidig. Dermed blir det første mann til mølla, og de frustrasjoner som det til tider kan medføre. Ikke alle er like flinke til å planlegge og organisere i lang tid i forveien. Arbeidsplaner kan jo være løsningen, men krever kanskje selvinstruerende oppgaver.

Hvis lærerens kompetanse, maskiner og programvare er på plass, skulle det være duket for en god oppstart. Likevel må jeg nevne enda en utfordring, men kanskje den er mer eller mindre personlig. Jeg blir ofte utålmodig i starten og synes ofte det blir mye sløsing med tid. Elevene vil gjerne leke, eksperimentere og pynte regnearkene sine med farger og linjer. Løse oppgaver kommer i andre rekke. Derfor er det med glede jeg leser i dette delemne at elevene nettopp kan få gjøre dette for å få en positiv holdning til verktøyet. Det står: VÆR RAUS medTIDEN

Da er det vel bare å begynne, da!

Audacitiy

I utgangpunktet var jeg ikke lite spent da leksjonen om lyd ble lagt ut. Lydredigering var noe som var helt nytt i min verden og som vanlig ventet jeg meg det verste. Gleden ble desto større da jeg oppdaget at Audacity ikke var noe hokus-pokus, programmet var brukervennlig og nedlastingen gikk forholdsvis greit. Video-snuttene fra Multimediabyrån var gull verdt som veiledning til egen produksjon.

Foreløpig har jeg brukt programmet på noen få elever som trenger lesetrening. I begynnelsen, og der er vi vel fremdeles, har det vært mye fokus på det tekniske. Alt må prøves ut, forskes på for å lære seg dette nye verktøyet, slik at resultatet av de innspilte lydfilene har kommet helt i bakgrunnen.

Mitt ønske er etterhvert å få fokuset over på lesetreningen og det pedagogiske. Målet er å lese inn lydfiler, høre på og gjøre forandringer/rettelser helt til eleven er fornøyd med opptaket. Deretter samle på lydfilene for å synliggjøre framgang i leseprosessen. Forhåpentligvis vil de til en viss grad kunne korrigere seg selv når de leser feil, eller høre forandring på leseflyten.

Som en ekstra bonus kan de også etterhvert få leke seg med mange andre effekter i programmet for å redigere sine egne lydfiler, noe som jeg tror vil virke motiverende og spennende.

Hensyn og personvern

Jeg har nettopp lest leksjonen om Hensyn og min første tanke var å la være å publisere egne, skolens eller elevers arbeider for all framtid, men i ettertankens lys har jeg funnet ut at det virker noe bakstreversk. Frykten for å gjøre noe galt er større enn osv.....

Vår skole har i alle fall på plass en skriftlig samtykkeerklæring som underskrives av foreldrene ved oppstart av et nytt skoleår, men om dette skjemaet holder mål rent juridisk vet jeg ikke. Det blir derfor viktig å sjekke om vårt skjema sier noe om hva som skal brukes av matriale og til hva det er tenkt benyttet. En annen side av saken er hvorvidt foreldre og kollegaer har kunnskap om personvernloven, og om de har gjort seg opp noen tanker, fordeler og ulemper, ved bruk av elevbilder på skolens nettsider og hvilke bilder kan benyttes. Mitt inntrykk er at mange foreldre er forholdsvis naive og har liten erfaring/kunnskap om hva slike bilder kan bruks til. For noe år siden hadde vi på vår skole innkalt til foreldremøte med innleid foreleser for å sette fokus på gode nettvaner blant barn. 7 av 70 hjem var representert på møtet.

Til slutt vil jeg reflektere litt rundt øvingsoppgave 2 som viser noen barn i lek på et klatrestativ. Jeg tolker det slik at jeg kan publisere bildet hvis jeg har tatt fotoet selv eller hvis jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Fotografen har som kjent visse rettigheter i henhold til Åndsverksloven. I tillegg til fotografen har vanligvis også personene på bildet rettigheter i forhold til om bildet kan publiseres(Personvernloven). Imidlertid er det også slik at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke så lenge de er harmløse og ikke krenker vedkommende. Det er viktig å ta en helhetsvurdering for å finne ut av formålet med bildet og om hensynet til den enkelte er ivaretatt. Ved portrettbilder skal det alltid være samtykke. Dette bilde av barna på lekestative har ingen viktige personopplysninger, verken navn, adresser eller nærbilder. Det viser barn i en leksituasjon og bør derfor kunne publiseres uten samtykke fra barn eller foreldre.
Likevel er det viktig å minne om at slike publiserte bilder er tilgjengelig i uoverskuelig framtid og det er derfor viktig å vise varsomhet.