Regneark og utfordringer i skolehverdagen

Jeg er gift med en som i mange år har forsøkt å overbevise meg om regnearkets fortreffelighet. Det har ikke nyttet, men nå er også jeg frelst. Leksjonene om regneark var full av praktiske tips, gode eksempler og pedagogiske begrunnelser. Inspirerende og kanskje også litt skremmende for en som ennå er i startgropa.

Mitt bekjennskap med regneark har hittil begrenset seg til matematikkundervisningen, litt bruk av regnskap og budsjett, samt noe framstilling av statiske data med diagram. Så det som først og fremst har skapt begrensninger for min bruk av regneark i undervisningen, har vært min egen kompetanse. Den forsøker jeg å gjøre noe med nå om dagen. Likevel, og til tross for at jeg tar dette studiet, og på den måten er motivert for oppgaven, så er det vanskelig å finne tid til å eksperimentere og leke seg med et nytt verktøy. Hverdagen krever raske løsninger, derfor velger jeg ofte arbeidsmetoder som er kjente og kjære. Sukk! Skulle ønske det var mer tid til faglig oppdatering og pedagogiske drøftinger i arbeidstida.

En annen utfordring i skolehverdagen er å få nok trening i bruk av regneark for elevene. Elevene bør arbeide jevnt og trutt for å bli dyktige. På vår skole har vi eget datarom med prosjektor hvor undervisningen må/bør foregå, fordi det ikke er nok maskiner på hvert klasserom til at alle kan delta samtidig. Dermed blir det første mann til mølla, og de frustrasjoner som det til tider kan medføre. Ikke alle er like flinke til å planlegge og organisere i lang tid i forveien. Arbeidsplaner kan jo være løsningen, men krever kanskje selvinstruerende oppgaver.

Hvis lærerens kompetanse, maskiner og programvare er på plass, skulle det være duket for en god oppstart. Likevel må jeg nevne enda en utfordring, men kanskje den er mer eller mindre personlig. Jeg blir ofte utålmodig i starten og synes ofte det blir mye sløsing med tid. Elevene vil gjerne leke, eksperimentere og pynte regnearkene sine med farger og linjer. Løse oppgaver kommer i andre rekke. Derfor er det med glede jeg leser i dette delemne at elevene nettopp kan få gjøre dette for å få en positiv holdning til verktøyet. Det står: VÆR RAUS medTIDEN

Da er det vel bare å begynne, da!

Audacitiy

I utgangpunktet var jeg ikke lite spent da leksjonen om lyd ble lagt ut. Lydredigering var noe som var helt nytt i min verden og som vanlig ventet jeg meg det verste. Gleden ble desto større da jeg oppdaget at Audacity ikke var noe hokus-pokus, programmet var brukervennlig og nedlastingen gikk forholdsvis greit. Video-snuttene fra Multimediabyrån var gull verdt som veiledning til egen produksjon.

Foreløpig har jeg brukt programmet på noen få elever som trenger lesetrening. I begynnelsen, og der er vi vel fremdeles, har det vært mye fokus på det tekniske. Alt må prøves ut, forskes på for å lære seg dette nye verktøyet, slik at resultatet av de innspilte lydfilene har kommet helt i bakgrunnen.

Mitt ønske er etterhvert å få fokuset over på lesetreningen og det pedagogiske. Målet er å lese inn lydfiler, høre på og gjøre forandringer/rettelser helt til eleven er fornøyd med opptaket. Deretter samle på lydfilene for å synliggjøre framgang i leseprosessen. Forhåpentligvis vil de til en viss grad kunne korrigere seg selv når de leser feil, eller høre forandring på leseflyten.

Som en ekstra bonus kan de også etterhvert få leke seg med mange andre effekter i programmet for å redigere sine egne lydfiler, noe som jeg tror vil virke motiverende og spennende.

Hensyn og personvern

Jeg har nettopp lest leksjonen om Hensyn og min første tanke var å la være å publisere egne, skolens eller elevers arbeider for all framtid, men i ettertankens lys har jeg funnet ut at det virker noe bakstreversk. Frykten for å gjøre noe galt er større enn osv.....

Vår skole har i alle fall på plass en skriftlig samtykkeerklæring som underskrives av foreldrene ved oppstart av et nytt skoleår, men om dette skjemaet holder mål rent juridisk vet jeg ikke. Det blir derfor viktig å sjekke om vårt skjema sier noe om hva som skal brukes av matriale og til hva det er tenkt benyttet. En annen side av saken er hvorvidt foreldre og kollegaer har kunnskap om personvernloven, og om de har gjort seg opp noen tanker, fordeler og ulemper, ved bruk av elevbilder på skolens nettsider og hvilke bilder kan benyttes. Mitt inntrykk er at mange foreldre er forholdsvis naive og har liten erfaring/kunnskap om hva slike bilder kan bruks til. For noe år siden hadde vi på vår skole innkalt til foreldremøte med innleid foreleser for å sette fokus på gode nettvaner blant barn. 7 av 70 hjem var representert på møtet.

Til slutt vil jeg reflektere litt rundt øvingsoppgave 2 som viser noen barn i lek på et klatrestativ. Jeg tolker det slik at jeg kan publisere bildet hvis jeg har tatt fotoet selv eller hvis jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Fotografen har som kjent visse rettigheter i henhold til Åndsverksloven. I tillegg til fotografen har vanligvis også personene på bildet rettigheter i forhold til om bildet kan publiseres(Personvernloven). Imidlertid er det også slik at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke så lenge de er harmløse og ikke krenker vedkommende. Det er viktig å ta en helhetsvurdering for å finne ut av formålet med bildet og om hensynet til den enkelte er ivaretatt. Ved portrettbilder skal det alltid være samtykke. Dette bilde av barna på lekestative har ingen viktige personopplysninger, verken navn, adresser eller nærbilder. Det viser barn i en leksituasjon og bør derfor kunne publiseres uten samtykke fra barn eller foreldre.
Likevel er det viktig å minne om at slike publiserte bilder er tilgjengelig i uoverskuelig framtid og det er derfor viktig å vise varsomhet.