Kommentar til et annet innlegg

Bevissgjøring av elevene
http://eriksvens.blogspot.com/2009/09/digitale-tekster-plagiat-og-hvilke.html#comments

Plagiering- et problem?

Jeg går utifra at problemet blir større desto lengre opp i utdanningssystemet du kommer. I hvert fall blir metodene mer finurlig og overbevisende. Kjekt å vite at det finnes programmer som kan avsløre juks og fanteri. I min verden, barneskole, har dette liten relevans blant de yngste, men jeg har opplevd det blant 7. klassinger. Nesten latterlig ble det da flere leverte like tekster hvor verken lenker eller fonter var fjernet. Utrolig naivt av elevene og viser i beste fall uvitenhet om opphavsretten. En gylden anledning for en lærer til å holde et lite foredrag.

Derfor tror jeg mest på folkeopplysning. Heller gulrot enn pisk. Jeg er enig med fuskekspert Stig Roland Rask og viser til hans tips til lærere: 10 råd om fusk. God opplæring i mediebruk, kileetikk og opphavsrett, vil kunne forebygge mot plagiering. I tillegg kan mange problemer unngås ved at lærerne lager gode oppgaver (ikke for generelle), og at lærer og elev samarbeider godt under arbeidsprossesen med veiledning, levering av disposisjon og problemstilling etc. På barnetrinnet skriver elevene ofte tekster som er selvopplevde eller de bruker fantasien. Kilden er ofte dem selv, og de er som regel stolte av at produktet er egenprodusert. Problemet melder seg oftere når de skal skrive en faktatekst om et emne de må lese seg opp på, og de innrømmer helst ikke at det er avskrift selv om det er ganske tydelig for læreren både ved valg av ord og setninger. Avskrift er verken lov eller lurt, men elevene må i det minste anstrenge seg litt. Ved å lære elevene klipp og lim funksjonen blir det enda enklere å fuske for de som liker snarveier.

Elevene bør derfor tidlig, kanskje på 6./7. trinn, få opplæring i kildehåndtering. Jeg har i hvert fall forstått at plagiering både kan være et teknologisk, pedagogisk og et etisk problem. Dette må elevene gradvis gjøres kjent med, men for noen få vil nok bare riset bak speilet fungere, nemlig teknisk plagiatkontroll.

Skolen og læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet

En utvikling i retning av en digitalisert hverdag på jobb og skole for barn og voksne raser av gårde. Ikke lett og henge med i svingene. Så fort går det at det også nødvendigvis fører med seg noen barnesykdommer både av teknologisk og pedagogisk art. Det er all grunn til å være på vakt uten å være altfor skeptisk.

Det er mye man kan "gjøre" på en PC, men det er viktig at det fører til læring først og fremst. Lærerens overblikk, kunnskap og veiledning blir utrolig viktig i denne prossesen. At unger lærer ulikt er også viktig å ha med i ryggsekken, og at læring er hovedfokus uansett hvilke virkemidler som benyttes. Min erfaring er ofte at det kan være vanskelig å ha oversikt over hvilke nettsteder alle elever til en hver tid befinner seg på i timen og å vite at de helt sikkert løser oppgavene slik de er ment, men det problemet eksisterer jo også med blokk og blyant.

Samlet sett er det flest positive erfaringer med denne bruken, og det er ikke til å stikke under en stol at at mange elever har et mer positivt forhold til en PC enn til , for dem, andre mindre motiverende læringsressurser. Digitale programmer tar i bruk flere virkemidler som bilde, lyd og tekst på en pedagogisk måte som ofte stimulerer til læring. I tillegg må elevene ofte kommunisere med programmene for å løse oppgaver. De får rask tilbakemelding på om svaret er riktig eller galt og vil på den måten føle stor grad av deltakelse. Resultatene blir, mange ganger synliggjort med fine grafer, og det er lett å gå tilbake for å rette feil.

Selv har jeg hatt noen positive erfaringer på mellomtrinnet med prossesorientert tekstskaping. Elevene har da arbeidet med sine tekster på egenhånd for så å få respons senere av medelever eller lærere, noe som har ført til en del rettelser uten altfor stor motstand. Men - de har aldri jobbet sammen digitalt for å skape en tekst sånn som i skjellettfortellingen: Hvor er professor Wang? http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html

Den imponerte meg, og jeg håper etter hvert å få kunnskap om hvordan tekstskaping kan utføres interaktivt i ei gruppe, stor eller liten.

Til slutt noen læringsressurser som benytter hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet:

http://www.skolenettet.no/programvare/vindusrekka

http://abc.cappelendamm.no/c43901/sammendrag/vis.html?strukt_tid=43901

http://www.gyldendal.no/abc/abc/abc.html

Den øverste lenken har høy grad av hypertekstualitet, og de andre er både interaktive og multimodale. Eller?

Hvor er fila mi?

Har du selv eller noen du kjenner vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"?
Hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng?
Har din skole: rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?

Ja, men det har blitt mye bedre ......
Tidligere, i datateknologiens spede begynnelse på vår skole, hadde vi 5 stasjonære PC'er på mediateket og 1 PC på hvert klasserom for elevene, og lærerne delte 1-2 PC'er på personalrommet. Filer ble lagret direkte på maskinen, disketter og CD'er alt etter behov. I tillegg hadde mange lærere og elever skolerelaterte filer på hjemme-PC'n. Etter hvert ble behovet for å kunne bruke PC i jobbsammenheng så stort at "alle ble brukt av alle", dvs. vi skilte ikke lenger på elev- og lærer-PC'er. Det ble et svare strev å holde rede på filer og mapper for både elever og lærere, spesielt filer som ikke ble brukt så ofte; for eksempel årsplanen fra i fjor. "Hvor satt jeg sist" var et spørsmål som stadig dukket opp.
Det gjorde det heller ikke enklere at mange PC'er hadde elendig mappestruktur, og mange filer ble ikke puttet i mapper i det hele tatt, knapt nok skikkelig navnet. I verste fall lå de på skrivebordet. Kjekt for den som eide fila, men til irritasjon for alle andre.
For noen år siden tok skolen vår et sprang i riktig retning. Det ble investert i egen bærbar PC til alle lærere, og skolen fikk eget datarom med 16 nye PC' er, noe som er et klassesett ved vår lille skole. Fronter ble tatt i bruk av lærere, elever og foreldre, og elevene arbeider og lagrer alle sine filer på HedPed, som er en ekstern server.
Teknologien har dermed hjulpet oss et godt stykke på vei for å holde orden på filer, men fortsatt er det en eller annen fil som på "mystisk" vis forsvinner for elevene. Noen ganger er dette innleveringer av elevarbeid som lagres på minnepenn eller Fronter. Andre ganger forsvinner filer uten hensikt fordi elevene har dårlige lagringsrutiner. Spesielt for små barn er det viktig å lagre tidlig i arbeidet med et dokument, fordi mye kan skje underveis for den urutinerte bruker, og på slutten av arbeidsøkta er det ofte travelt og alle vil skynde seg ut for å ha friminutt. Jeg har også opplevd noen ganger at elever tror de har logget seg inn på HedPed, men har lagret direkte på maskinen, og dermed ikke kan finne fila etterpå, eller omvendt.
Sumasumarium, alt har blitt bedre, og veien har blitt til mens vi har gått. Stort sett er det menneskelig svikt når file "bare forsvinner". Vi har mye å hente i å kvalitetsikre gode rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering for alle elever og lærere på vår skole.

PS: Vi kommer ikke alltid inn på HedPed da, men det er en annen diskusjon.

Testinnlegg, h09

Dette er en test.