Som lærer har jeg hittil hørt og lest mest om de elever som har hatt negative opplevelser på nettet; opplevd digital mobbing, lagt ut bilder av pornografisk karakter eller utlevert seg ufordelaktig på andre måter på blogger og nettsteder. Det er tydelig at de unge ikke alltid ser konsekvensen av sine handlinger på nettet, og at de trenger hjelp, veiledning og tydelige "kjøreregler" for bruk av deres ny sosialiseringsarena. Kan skolen ta denne veiledningsrollen? Delvis, vil jeg tro, sammen med foreldre og andre viktige personer i oppvekstmiljøet. I leksjonsteksten snakkes det mye om digital danning. Bruk av sosiale medier setter visse krav til brukerens forståelse av kildekritikk, nettvett, personvern og andre regler for bruk av nettet.
I tillegg til den digitale danningen ligger det et læringspotensiale i de sosiale medier som på sikt trolig vil forandre den tradisjonelle undervisningen. Disse mediene kan, hvis vi har kompetansen, være et verktøy for å dele informasjon og stille spørsmål for å få faglig påfyll og kunnskap fra andre mennesker. Dette vil stille krav til en del endringsarbeid i skolen.
Som lærer er dette både skremmende og spennende tanker, denne uendelighet av muligheter. Jeg for min del er bare i startfasen, og det synes langt fram til bli en avansert bruker som kan bidra med nyttig innhold til disse sosiale mediene. Dessuten er det for tidlig for meg å kunne vurdere de enkelte nettsteder, men d&b var en positiv overraskelse som jeg vil å kikke mer på. Et nettsted med et faglig innhold som jeg vil benytte meg av og som gir meg en god forståelse av hva delekulturen egentlig er og hva den kan bringe med seg av faglig løft for den enkelte lærer.
I utgangspunktet trodde jeg heller ikke at Facebook var et sted for damer over 50 år, men jeg har allerede funnet mange gamle studiekamerater og venner fra den gang jeg bodde i Sveits. Så dette kan bli moro, hvis det da ikke etter en tid bare blir enda en tidstyv eller tidtrøyte. Første kapittel er ennå ikke skrevet.
