Geotagging

"Geotagging, eller geografisk bildeplassering, er i tillegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy." Dette er direkte sitat fra leksjonen Digital arena 2 og måtte derfor testes ut. Anledningen bød seg allerede i vinterferien med noen dager gatelangs i Madrid. Jeg tok med meg et lite digitalt kamera på turen. Vel hjemme ble bildene redigert i Picasa for så å bli lastet opp i nettalbumet. I Picasa Nettalbum fikk bildene til slutt sin geografiske plassering.

Her er noen bilder fra Madrid sentrum; en kald, men solrik dag i februar 2010. Byvandringen bød også på musikalske innslag, dans og underholdning.

Jeg ser helt klart at geotagging er en morsom måte å kartlegge ferieminner på og vil også kunne gjøre reisebrev o.l. mer lærerike og interessante. Det er fint å kunne vise nøyaktige steder for hvor bilder og videoer er tatt for så å kunne dele online med venner og bekjente.

Noe liknende kunne også blitt gjort med elevenes egne ferieminner, men jeg ser her også et problem knyttet opp mot elevenes sosiale bakgrunn og reisemønster. Ikke alle elever drar på ferie eller får opplevelser de ønsker å dele med andre. Derfor er det vel i denne sammenheng tryggest å holde seg til klassens fellesopplevelser som ofte er knyttet til nærmiljøet, med mindre de kan planlegge en framtidig reise til et land, by eller sted. Et slikt undervisningsopplegg kan fint brukes i fag som for eksempel geografi og samfunnsfag. Elevene skal i så måte arbeide med en sammensatt tekst hvor de samler seg kunnskap om dette fiktive reisemålet. Problemet blir da å finne bilder og videoer som tar hensyn til opphavsretten. Hvor er det trygt å finne bilder til en slik oppgave?

Sammensatte tekster

Dette har vært en spennende leksjon, men til tider også krevende og omfangsrik. Det var veldig fint å få en ekstra uke. Ting tar tid! For meg har det vært mye prøving og feiling, og fortsatt er det mye, mye jeg ikke har fått skikkelig tak på. Hittil har jeg gjort noen nølende, men ivrige forsøk på å forstå Prezi, Comic life, Xtranormal og Glogster. Det har vært utfordrende, morsomt, forvirrende og lærerikt - ofte alt på en gang, men øvelse gjør mester. I hvert fall er det det jeg ofte forteller elevene mine.

Min første erfaring er erkjennelsen av hvor viktig det er at læreren selv kjenner verktøyet godt. Det er slitsomt og frustrerende når noe ikke går etter planen - ikke minst gjelder dette for yngre elever som ofte trenger mye hjelp. Planlegging av undervisningen og gode ferdigheter/kunnskap om verktøyet må til!

Min andre erfaring gjelder hvorvidt et verktøy bør være nettbasert eller installert på PC'n. Her vil nok alder på elevene spille en rolle samt deres moralske og etiske holdning til å følge en trygg og farbar vei på Nettet. Mange nettbaserte verktøy som brukes til å produsere sammensatte tekster, gir jo også muligheten til å laste ned bilder, videoer og lydfiler for deretter å publisere det med et lite tastetrykk. Her er det fort gjort å trå feil både for store og små med hensyn til kildekritikk,personvern og opphavsrett, men det er iallefall å håpe at vettet øker med alderen. Selvproduserte tekster er vel ikke den største utfordringen, men for å være på den trygge siden ville det være ønskelig at elevene selv produserte sine egne bilder, filmer og lydfiler. Dette igjen setter krav til en del tilleggsutstyr som digitalt kamera og videokamera, og dermed også en del forhåndsarbeid føøør du kan ta i bruk verktøy som for eksempel Comic life, Glogster og Prezi.

Forhåndsarbeidet, altså å ta bilder og filmer samt laste inn filene, blir i så måte ofte flaskehalsen på de fleste skoler, tror jeg. På min skole er det iallefall slik at vi deler ett digitalt kamera og ett videokamera på 70 elever.



Her er en presentasjon om sammensatte tekster.

Digitalt tankekart

Mindomo ser for meg ut til å kunne bli et nyttig arbeidsredskap både privat og i skolesammenheng. Verktøyet er brukervennlig og gir god oversikt og struktur i arbeidsprosessen. Det gir også gode muligheter for samarbeid og deling av kunnskap. Tidligere har jeg med god erfaring ofte brukt tankekart i papirformat i ulike faser i læringsprosessen. Det digitale tankekartet åpner opp for en ny dimensjon med tanke på redigering, gjenbruk, samarbeid og publisering.
Barn langt ned i barneskolen kan dra nytte av dette verktøyet i ulike sammenhenger, for eksempel når de skal holde et lite foredrag eller informere sine medelever om noe. Mange blir ofte bundet og lite frigjorte under slike framførelser. Et digitalt tankekart kan virke som en god støtte i slike sammenhenger, og bilder og korte videosnutter kan knyttes til tankekartet og virke motiverende og fremme læring også for tilhørerne. Her er et slik eksempel fra naturfag hvor temaet er om dyr.