TPO

I LK06 (s.12) står det under temaet tilpasset opplæring: "Aktive formidlere trenger gode hjelpemidler. Lærebøker og andre læremidler er vesentlig for undervisningens kvalitet". Med uttrykket "andre læremidler" menes vel her blant annet IKT-baserte læremidler. Så, da blir spørsmålet; hvordan kan IKT være et godt hjelpemiddel i læringsarbeidet i skolen, og gir IKT merverdi sammenliknet med andre metoder?

I leksjonen Tenkeverktøy 2 blir noen av de gode grunnene oppsummert slik:
- Fagstoff blir lettere å forstå
- Elevene skriver bedre tekster med færre feil
- Selvstendige og selvhjulpne elever
- Større integrasjon i klassen både faglig og sosialt
- Forbedret it-kompetanse
- Kan gi elevene betydningsfull mestring
- Tilpasning av undervisningsopplegg - likeverdig undervisning
(Landmark, 2008, s. 25)

PÅ generelt grunnlag er det mange grunner til å ta i bruk IKT i den ordinære undervisningen for alle elever. Likevel vil det kanskje være spesielt nyttig for elever som trenger tilpasset opplæring. Ved bruk av IKT vil det trolig være mulig å ta hensyn til den store variasjon i elevmassen, dvs. differensiering vil gi enkeltelever mulighet til å arbeide i eget tempo og på eget nivå. Repetisjoner og drilløvelser er også ofte et stort behov i denne elevgruppen. Mange pedagogiske programvarer egner seg godt til denne arbeidsformen. Uansett arbeidsmetode vil målet alltid være størst mulig pedagogisk utbytte. Hva, hvorfor og hvordan - en spørsmålsrekke som stadig må vurderes for å skape god undervisning. Hva er god læring? Når skal jeg bruke IKT i undervisningen, og når kan jeg med fordel la være?

Ofte kan det være både tidkrevende og vanskelig å vurdere en IKT-basert hjelpemiddel, hvor både pedagogiske og tekniske kriterier teller med. Mange digitale læringsressurser er dyre i innkjøp. Derfor er det viktig å velge riktig; - læringspotensialet, muligheter og begrensninger, pris, brukervennlighet, objektivitet. Kvalitetskriteriene må følge retningslinjer som er gode for læring, og det er mye å ta hensyn til.

I vår kommune har vi mange elever som trenger tilpasset opplæring og som ikke oppfyller kravene til spesialundervisning. Dette er elever som med fordel kan ha nytte av lese-skriveverktøy som for eksempel TextPilot eller CD-ord i sitt tekstarbeid. Noen elever med spesialundervisning får pr. i dag LingDys/LingRight gjennom NAV, men vi har mange andre elever som også trenger hjelp i skriveprosessen. Hva skal vi velge?

Forøvrig vil jeg si at ved vår skole er det ingen plan eller system for hvordan IKT kan være en ressurs i TPO. Vi lærere er i stor grad en privatpraktiserende arbeidsgruppe som bør få større fokus på å del, dvs. tid til å dele. For de fleste ville nok sette pris på å samarbeide om å finne "nye" arbeidsmåter og dele gode erfaringer gjort med IKT i klasserommet, men det finnes mange "tidstyver" i norsk skole.

Kommentarer til innlegg om informasjonskompetanse

Mye interessant å lese om informasjonskompetanse, samt nyttige tips.

Her er min kommentar til Mariadomm sin studieblogg DKL.

Her er min kommentar til Heidi Annes DKL-studieblogg.

Elevens informasjonskompetanse

Jeg er barneskolelærer på mellomtrinnet, og min erfaring er også at informasjonssøk på nettet er krevende for eleven. Det tar lang tid, det er lett å miste fokus og de trenger mye hjelp. Tid som ofte blir oppfattet som sløsing hvis eleven ikke finner relevant informasjon. Av og til sitter en igjen med følelsen av at informasjonssøket ble hovedoppgaven og ikke, som oftest, det skriflige sluttproduktet. Spesielt elever som ikke vanligvis er resultatorienterte "går seg fort bort på nettet".

Kildekritikk byr også på utfordringer for eleven især, men også noen ganger for foreldre og lærere. Det enkleste er å gi elevene nettadresser som læreren selv har funnet eller som læreboka anbefaler, og på den måten avgrense mulighetene for bruke usanne eller useriøse kilder. Andre ganger er utfordringen rett og slett å finne tekster om et tema som er skrevet for barn på en informativ og lettfattelig måte, dvs. en tekst tilpasset elevens utviklingsnivå.

Det hadde vært morsomt å vite hva som blir gjort på andre skoler rundt dette temaet. På vår skole har vi ingen strategi, men alt er overlatt til den enkelte lærer.

Jeg er helt enig med de som mener eleven trenger mye praktisk trening for å bli en kompetent informasjonssøker på Internett, og at vi i dag krever for mye av eleven. Vi må rett og slett få en bedre opplæring gjennom å se på arbeidsmåtene våre. Jeg er også enig med forskeren som sier det er en sammenheng mellom informasjonssøking og innholdet i oppgaven. Jeg håper på å utvikle min egen kompetanse på dette feltet gjennom dette studiet.

Fordi,- uten min kunnskap, vil på lang sikt, dette kanskje skape mange problemer for mine eleven, bl.a. ble det sagt i leksjonen at: "Studentene har problemer med å klare studiene, ikke minst på grunn av manglende informasjonskompetanse".

Geotagging

"Geotagging, eller geografisk bildeplassering, er i tillegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy." Dette er direkte sitat fra leksjonen Digital arena 2 og måtte derfor testes ut. Anledningen bød seg allerede i vinterferien med noen dager gatelangs i Madrid. Jeg tok med meg et lite digitalt kamera på turen. Vel hjemme ble bildene redigert i Picasa for så å bli lastet opp i nettalbumet. I Picasa Nettalbum fikk bildene til slutt sin geografiske plassering.

Her er noen bilder fra Madrid sentrum; en kald, men solrik dag i februar 2010. Byvandringen bød også på musikalske innslag, dans og underholdning.

Jeg ser helt klart at geotagging er en morsom måte å kartlegge ferieminner på og vil også kunne gjøre reisebrev o.l. mer lærerike og interessante. Det er fint å kunne vise nøyaktige steder for hvor bilder og videoer er tatt for så å kunne dele online med venner og bekjente.

Noe liknende kunne også blitt gjort med elevenes egne ferieminner, men jeg ser her også et problem knyttet opp mot elevenes sosiale bakgrunn og reisemønster. Ikke alle elever drar på ferie eller får opplevelser de ønsker å dele med andre. Derfor er det vel i denne sammenheng tryggest å holde seg til klassens fellesopplevelser som ofte er knyttet til nærmiljøet, med mindre de kan planlegge en framtidig reise til et land, by eller sted. Et slikt undervisningsopplegg kan fint brukes i fag som for eksempel geografi og samfunnsfag. Elevene skal i så måte arbeide med en sammensatt tekst hvor de samler seg kunnskap om dette fiktive reisemålet. Problemet blir da å finne bilder og videoer som tar hensyn til opphavsretten. Hvor er det trygt å finne bilder til en slik oppgave?

Sammensatte tekster

Dette har vært en spennende leksjon, men til tider også krevende og omfangsrik. Det var veldig fint å få en ekstra uke. Ting tar tid! For meg har det vært mye prøving og feiling, og fortsatt er det mye, mye jeg ikke har fått skikkelig tak på. Hittil har jeg gjort noen nølende, men ivrige forsøk på å forstå Prezi, Comic life, Xtranormal og Glogster. Det har vært utfordrende, morsomt, forvirrende og lærerikt - ofte alt på en gang, men øvelse gjør mester. I hvert fall er det det jeg ofte forteller elevene mine.

Min første erfaring er erkjennelsen av hvor viktig det er at læreren selv kjenner verktøyet godt. Det er slitsomt og frustrerende når noe ikke går etter planen - ikke minst gjelder dette for yngre elever som ofte trenger mye hjelp. Planlegging av undervisningen og gode ferdigheter/kunnskap om verktøyet må til!

Min andre erfaring gjelder hvorvidt et verktøy bør være nettbasert eller installert på PC'n. Her vil nok alder på elevene spille en rolle samt deres moralske og etiske holdning til å følge en trygg og farbar vei på Nettet. Mange nettbaserte verktøy som brukes til å produsere sammensatte tekster, gir jo også muligheten til å laste ned bilder, videoer og lydfiler for deretter å publisere det med et lite tastetrykk. Her er det fort gjort å trå feil både for store og små med hensyn til kildekritikk,personvern og opphavsrett, men det er iallefall å håpe at vettet øker med alderen. Selvproduserte tekster er vel ikke den største utfordringen, men for å være på den trygge siden ville det være ønskelig at elevene selv produserte sine egne bilder, filmer og lydfiler. Dette igjen setter krav til en del tilleggsutstyr som digitalt kamera og videokamera, og dermed også en del forhåndsarbeid føøør du kan ta i bruk verktøy som for eksempel Comic life, Glogster og Prezi.

Forhåndsarbeidet, altså å ta bilder og filmer samt laste inn filene, blir i så måte ofte flaskehalsen på de fleste skoler, tror jeg. På min skole er det iallefall slik at vi deler ett digitalt kamera og ett videokamera på 70 elever.



Her er en presentasjon om sammensatte tekster.

Digitalt tankekart

Mindomo ser for meg ut til å kunne bli et nyttig arbeidsredskap både privat og i skolesammenheng. Verktøyet er brukervennlig og gir god oversikt og struktur i arbeidsprosessen. Det gir også gode muligheter for samarbeid og deling av kunnskap. Tidligere har jeg med god erfaring ofte brukt tankekart i papirformat i ulike faser i læringsprosessen. Det digitale tankekartet åpner opp for en ny dimensjon med tanke på redigering, gjenbruk, samarbeid og publisering.
Barn langt ned i barneskolen kan dra nytte av dette verktøyet i ulike sammenhenger, for eksempel når de skal holde et lite foredrag eller informere sine medelever om noe. Mange blir ofte bundet og lite frigjorte under slike framførelser. Et digitalt tankekart kan virke som en god støtte i slike sammenhenger, og bilder og korte videosnutter kan knyttes til tankekartet og virke motiverende og fremme læring også for tilhørerne. Her er et slik eksempel fra naturfag hvor temaet er om dyr.

Nettsamfunn - fordeler og ulemper

Here we go again! Leksjonen om sosiale nettsteder er lest, og jeg har for første gang meldt meg inn i det sosiale livet på den uendelig store verdensveven. Facebook, YouTube og d&b skal nå framover bli mine nye bekjentskaper, i hvert fall for en tid. Så vil tiden vise om jeg blir "hekta". Foreløpig er jeg bare en kikker som snuser litt i krokene, men som ennå ikke har åpnet noen skuffer eller skap i frykt for at det kan være et troll der.

Som lærer har jeg hittil hørt og lest mest om de elever som har hatt negative opplevelser på nettet; opplevd digital mobbing, lagt ut bilder av pornografisk karakter eller utlevert seg ufordelaktig på andre måter på blogger og nettsteder. Det er tydelig at de unge ikke alltid ser konsekvensen av sine handlinger på nettet, og at de trenger hjelp, veiledning og tydelige "kjøreregler" for bruk av deres ny sosialiseringsarena. Kan skolen ta denne veiledningsrollen? Delvis, vil jeg tro, sammen med foreldre og andre viktige personer i oppvekstmiljøet. I leksjonsteksten snakkes det mye om digital danning. Bruk av sosiale medier setter visse krav til brukerens forståelse av kildekritikk, nettvett, personvern og andre regler for bruk av nettet.

I tillegg til den digitale danningen ligger det et læringspotensiale i de sosiale medier som på sikt trolig vil forandre den tradisjonelle undervisningen. Disse mediene kan, hvis vi har kompetansen, være et verktøy for å dele informasjon og stille spørsmål for å få faglig påfyll og kunnskap fra andre mennesker. Dette vil stille krav til en del endringsarbeid i skolen.

Som lærer er dette både skremmende og spennende tanker, denne uendelighet av muligheter. Jeg for min del er bare i startfasen, og det synes langt fram til bli en avansert bruker som kan bidra med nyttig innhold til disse sosiale mediene. Dessuten er det for tidlig for meg å kunne vurdere de enkelte nettsteder, men d&b var en positiv overraskelse som jeg vil å kikke mer på. Et nettsted med et faglig innhold som jeg vil benytte meg av og som gir meg en god forståelse av hva delekulturen egentlig er og hva den kan bringe med seg av faglig løft for den enkelte lærer.

I utgangspunktet trodde jeg heller ikke at Facebook var et sted for damer over 50 år, men jeg har allerede funnet mange gamle studiekamerater og venner fra den gang jeg bodde i Sveits. Så dette kan bli moro, hvis det da ikke etter en tid bare blir enda en tidstyv eller tidtrøyte. Første kapittel er ennå ikke skrevet.