Jeg er gift med en som i mange år har forsøkt å overbevise meg om regnearkets fortreffelighet. Det har ikke nyttet, men nå er også jeg frelst. Leksjonene om regneark var full av praktiske tips, gode eksempler og pedagogiske begrunnelser. Inspirerende og kanskje også litt skremmende for en som ennå er i startgropa.
Mitt bekjennskap med regneark har hittil begrenset seg til matematikkundervisningen, litt bruk av regnskap og budsjett, samt noe framstilling av statiske data med diagram. Så det som først og fremst har skapt begrensninger for min bruk av regneark i undervisningen, har vært min egen kompetanse. Den forsøker jeg å gjøre noe med nå om dagen. Likevel, og til tross for at jeg tar dette studiet, og på den måten er motivert for oppgaven, så er det vanskelig å finne tid til å eksperimentere og leke seg med et nytt verktøy. Hverdagen krever raske løsninger, derfor velger jeg ofte arbeidsmetoder som er kjente og kjære. Sukk! Skulle ønske det var mer tid til faglig oppdatering og pedagogiske drøftinger i arbeidstida.
En annen utfordring i skolehverdagen er å få nok trening i bruk av regneark for elevene. Elevene bør arbeide jevnt og trutt for å bli dyktige. På vår skole har vi eget datarom med prosjektor hvor undervisningen må/bør foregå, fordi det ikke er nok maskiner på hvert klasserom til at alle kan delta samtidig. Dermed blir det første mann til mølla, og de frustrasjoner som det til tider kan medføre. Ikke alle er like flinke til å planlegge og organisere i lang tid i forveien. Arbeidsplaner kan jo være løsningen, men krever kanskje selvinstruerende oppgaver.
Hvis lærerens kompetanse, maskiner og programvare er på plass, skulle det være duket for en god oppstart. Likevel må jeg nevne enda en utfordring, men kanskje den er mer eller mindre personlig. Jeg blir ofte utålmodig i starten og synes ofte det blir mye sløsing med tid. Elevene vil gjerne leke, eksperimentere og pynte regnearkene sine med farger og linjer. Løse oppgaver kommer i andre rekke. Derfor er det med glede jeg leser i dette delemne at elevene nettopp kan få gjøre dette for å få en positiv holdning til verktøyet. Det står: VÆR RAUS medTIDEN
Da er det vel bare å begynne, da!
mandag 23. november 2009
søndag 22. november 2009
Audacitiy
I utgangpunktet var jeg ikke lite spent da leksjonen om lyd ble lagt ut. Lydredigering var noe som var helt nytt i min verden og som vanlig ventet jeg meg det verste. Gleden ble desto større da jeg oppdaget at Audacity ikke var noe hokus-pokus, programmet var brukervennlig og nedlastingen gikk forholdsvis greit. Video-snuttene fra Multimediabyrån var gull verdt som veiledning til egen produksjon.
Foreløpig har jeg brukt programmet på noen få elever som trenger lesetrening. I begynnelsen, og der er vi vel fremdeles, har det vært mye fokus på det tekniske. Alt må prøves ut, forskes på for å lære seg dette nye verktøyet, slik at resultatet av de innspilte lydfilene har kommet helt i bakgrunnen.
Mitt ønske er etterhvert å få fokuset over på lesetreningen og det pedagogiske. Målet er å lese inn lydfiler, høre på og gjøre forandringer/rettelser helt til eleven er fornøyd med opptaket. Deretter samle på lydfilene for å synliggjøre framgang i leseprosessen. Forhåpentligvis vil de til en viss grad kunne korrigere seg selv når de leser feil, eller høre forandring på leseflyten.
Som en ekstra bonus kan de også etterhvert få leke seg med mange andre effekter i programmet for å redigere sine egne lydfiler, noe som jeg tror vil virke motiverende og spennende.
Foreløpig har jeg brukt programmet på noen få elever som trenger lesetrening. I begynnelsen, og der er vi vel fremdeles, har det vært mye fokus på det tekniske. Alt må prøves ut, forskes på for å lære seg dette nye verktøyet, slik at resultatet av de innspilte lydfilene har kommet helt i bakgrunnen.
Mitt ønske er etterhvert å få fokuset over på lesetreningen og det pedagogiske. Målet er å lese inn lydfiler, høre på og gjøre forandringer/rettelser helt til eleven er fornøyd med opptaket. Deretter samle på lydfilene for å synliggjøre framgang i leseprosessen. Forhåpentligvis vil de til en viss grad kunne korrigere seg selv når de leser feil, eller høre forandring på leseflyten.
Som en ekstra bonus kan de også etterhvert få leke seg med mange andre effekter i programmet for å redigere sine egne lydfiler, noe som jeg tror vil virke motiverende og spennende.
Hensyn og personvern
Jeg har nettopp lest leksjonen om Hensyn og min første tanke var å la være å publisere egne, skolens eller elevers arbeider for all framtid, men i ettertankens lys har jeg funnet ut at det virker noe bakstreversk. Frykten for å gjøre noe galt er større enn osv.....
Vår skole har i alle fall på plass en skriftlig samtykkeerklæring som underskrives av foreldrene ved oppstart av et nytt skoleår, men om dette skjemaet holder mål rent juridisk vet jeg ikke. Det blir derfor viktig å sjekke om vårt skjema sier noe om hva som skal brukes av matriale og til hva det er tenkt benyttet. En annen side av saken er hvorvidt foreldre og kollegaer har kunnskap om personvernloven, og om de har gjort seg opp noen tanker, fordeler og ulemper, ved bruk av elevbilder på skolens nettsider og hvilke bilder kan benyttes. Mitt inntrykk er at mange foreldre er forholdsvis naive og har liten erfaring/kunnskap om hva slike bilder kan bruks til. For noe år siden hadde vi på vår skole innkalt til foreldremøte med innleid foreleser for å sette fokus på gode nettvaner blant barn. 7 av 70 hjem var representert på møtet.
Til slutt vil jeg reflektere litt rundt øvingsoppgave 2 som viser noen barn i lek på et klatrestativ. Jeg tolker det slik at jeg kan publisere bildet hvis jeg har tatt fotoet selv eller hvis jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Fotografen har som kjent visse rettigheter i henhold til Åndsverksloven. I tillegg til fotografen har vanligvis også personene på bildet rettigheter i forhold til om bildet kan publiseres(Personvernloven). Imidlertid er det også slik at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke så lenge de er harmløse og ikke krenker vedkommende. Det er viktig å ta en helhetsvurdering for å finne ut av formålet med bildet og om hensynet til den enkelte er ivaretatt. Ved portrettbilder skal det alltid være samtykke. Dette bilde av barna på lekestative har ingen viktige personopplysninger, verken navn, adresser eller nærbilder. Det viser barn i en leksituasjon og bør derfor kunne publiseres uten samtykke fra barn eller foreldre.
Likevel er det viktig å minne om at slike publiserte bilder er tilgjengelig i uoverskuelig framtid og det er derfor viktig å vise varsomhet.
Vår skole har i alle fall på plass en skriftlig samtykkeerklæring som underskrives av foreldrene ved oppstart av et nytt skoleår, men om dette skjemaet holder mål rent juridisk vet jeg ikke. Det blir derfor viktig å sjekke om vårt skjema sier noe om hva som skal brukes av matriale og til hva det er tenkt benyttet. En annen side av saken er hvorvidt foreldre og kollegaer har kunnskap om personvernloven, og om de har gjort seg opp noen tanker, fordeler og ulemper, ved bruk av elevbilder på skolens nettsider og hvilke bilder kan benyttes. Mitt inntrykk er at mange foreldre er forholdsvis naive og har liten erfaring/kunnskap om hva slike bilder kan bruks til. For noe år siden hadde vi på vår skole innkalt til foreldremøte med innleid foreleser for å sette fokus på gode nettvaner blant barn. 7 av 70 hjem var representert på møtet.
Til slutt vil jeg reflektere litt rundt øvingsoppgave 2 som viser noen barn i lek på et klatrestativ. Jeg tolker det slik at jeg kan publisere bildet hvis jeg har tatt fotoet selv eller hvis jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Fotografen har som kjent visse rettigheter i henhold til Åndsverksloven. I tillegg til fotografen har vanligvis også personene på bildet rettigheter i forhold til om bildet kan publiseres(Personvernloven). Imidlertid er det også slik at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke så lenge de er harmløse og ikke krenker vedkommende. Det er viktig å ta en helhetsvurdering for å finne ut av formålet med bildet og om hensynet til den enkelte er ivaretatt. Ved portrettbilder skal det alltid være samtykke. Dette bilde av barna på lekestative har ingen viktige personopplysninger, verken navn, adresser eller nærbilder. Det viser barn i en leksituasjon og bør derfor kunne publiseres uten samtykke fra barn eller foreldre.
Likevel er det viktig å minne om at slike publiserte bilder er tilgjengelig i uoverskuelig framtid og det er derfor viktig å vise varsomhet.
mandag 19. oktober 2009
Digitale foto
Dette bildet har jeg funnet på http://www.fotoakuten.se/gratisbilder_foto-5479.html. Hovedmotivet er en sommerfugl som er plassert nesten midt i bildet. I så måte er den ikke plassert i henhold til regelen om tredjedelslinjene. Men ingen regel uten unntak. Jeg synes fotoet fungerer til tross for dette, og det er vel fordi det er et nærbilde. Bildet har få farger noe som gir en følelse av ro hos seeren, sommerfuglen er i nesten svart, kanskje pga. motlys, og blomsten er enkel, men gir spenning og løft til bildet. Bildet har dybdeskarphet som virkemiddel og gjør at både blomst og sommerfugl trer tydlig fram.Så over til min hage som på ingen måte er noe glansbilde for tiden:
Her har jeg tatt to bilder i breddeformat. Det øverste bilde hvor motivet er plasser (ganske) midt på, og et hvor motivet er plassert etter tredjedelsregelen. Bildet som anvender tredjedelslinjene gir et mer harmonisk og balansert bilde fordi seerens oppmerksomhet trekkes mot disse punktene. Jeg tror dermed også detaljene kan bli enklere å oppfatte for øyet. Denne komposisjonen gir også større dybdevirkning, og den er på den måten mer fototeknisk riktig i et landskapsbilde.
Her har jeg tatt i bruk Picnik for å beskjære et bilde til en kvadratisk form. Bildet får nå full fokus på hovedmotivet, nemlig epletret. Detaljene i treet kommer tydelig fram med epler, greiner og blader. Bildet gir andre opplysninger enn bredformatet og kan i så måte kanskje best egne seg som en illustrasjon. Komposisjonen blir etter min mening kjedligere, og bildet har ingen dybde.
PS: Fikk problemer når jeg skulle sette inn bilder. Alle la seg på toppen, og bildet som jeg fant på nettet nektet å flytte på seg.
Teorien om tredjedelsregelen har jeg hørt om før for mange år siden da jeg forsøkte meg litt som akvarellmaler, men den sitter nok ikke i ryggmargen. Har jeg god tid, hender det seg nok at jeg vurderer tredjedelsregelen, men som oftest er det litt for mye armer og bein i det øyeblikket fotoet skal tas. Spesielt hvis fotoobjektene er levende og i full fart, sånn som for eksempel barn. Slik sett er de nye redigeringsverktøyene til stor hjelp. Gleder meg til å prøve dem ut, men kunne nok sikkert trengt litt veiledning underveis.
Her har jeg tatt i bruk Picnik for å beskjære et bilde til en kvadratisk form. Bildet får nå full fokus på hovedmotivet, nemlig epletret. Detaljene i treet kommer tydelig fram med epler, greiner og blader. Bildet gir andre opplysninger enn bredformatet og kan i så måte kanskje best egne seg som en illustrasjon. Komposisjonen blir etter min mening kjedligere, og bildet har ingen dybde.
PS: Fikk problemer når jeg skulle sette inn bilder. Alle la seg på toppen, og bildet som jeg fant på nettet nektet å flytte på seg.
onsdag 30. september 2009
Plagiering- et problem?
Jeg går utifra at problemet blir større desto lengre opp i utdanningssystemet du kommer. I hvert fall blir metodene mer finurlig og overbevisende. Kjekt å vite at det finnes programmer som kan avsløre juks og fanteri. I min verden, barneskole, har dette liten relevans blant de yngste, men jeg har opplevd det blant 7. klassinger. Nesten latterlig ble det da flere leverte like tekster hvor verken lenker eller fonter var fjernet. Utrolig naivt av elevene og viser i beste fall uvitenhet om opphavsretten. En gylden anledning for en lærer til å holde et lite foredrag.
Derfor tror jeg mest på folkeopplysning. Heller gulrot enn pisk. Jeg er enig med fuskekspert Stig Roland Rask og viser til hans tips til lærere: 10 råd om fusk. God opplæring i mediebruk, kileetikk og opphavsrett, vil kunne forebygge mot plagiering. I tillegg kan mange problemer unngås ved at lærerne lager gode oppgaver (ikke for generelle), og at lærer og elev samarbeider godt under arbeidsprossesen med veiledning, levering av disposisjon og problemstilling etc. På barnetrinnet skriver elevene ofte tekster som er selvopplevde eller de bruker fantasien. Kilden er ofte dem selv, og de er som regel stolte av at produktet er egenprodusert. Problemet melder seg oftere når de skal skrive en faktatekst om et emne de må lese seg opp på, og de innrømmer helst ikke at det er avskrift selv om det er ganske tydelig for læreren både ved valg av ord og setninger. Avskrift er verken lov eller lurt, men elevene må i det minste anstrenge seg litt. Ved å lære elevene klipp og lim funksjonen blir det enda enklere å fuske for de som liker snarveier.
Elevene bør derfor tidlig, kanskje på 6./7. trinn, få opplæring i kildehåndtering. Jeg har i hvert fall forstått at plagiering både kan være et teknologisk, pedagogisk og et etisk problem. Dette må elevene gradvis gjøres kjent med, men for noen få vil nok bare riset bak speilet fungere, nemlig teknisk plagiatkontroll.
Skolen og læringsressurser som benytter seg av hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet
En utvikling i retning av en digitalisert hverdag på jobb og skole for barn og voksne raser av gårde. Ikke lett og henge med i svingene. Så fort går det at det også nødvendigvis fører med seg noen barnesykdommer både av teknologisk og pedagogisk art. Det er all grunn til å være på vakt uten å være altfor skeptisk.
Det er mye man kan "gjøre" på en PC, men det er viktig at det fører til læring først og fremst. Lærerens overblikk, kunnskap og veiledning blir utrolig viktig i denne prossesen. At unger lærer ulikt er også viktig å ha med i ryggsekken, og at læring er hovedfokus uansett hvilke virkemidler som benyttes. Min erfaring er ofte at det kan være vanskelig å ha oversikt over hvilke nettsteder alle elever til en hver tid befinner seg på i timen og å vite at de helt sikkert løser oppgavene slik de er ment, men det problemet eksisterer jo også med blokk og blyant.
Samlet sett er det flest positive erfaringer med denne bruken, og det er ikke til å stikke under en stol at at mange elever har et mer positivt forhold til en PC enn til , for dem, andre mindre motiverende læringsressurser. Digitale programmer tar i bruk flere virkemidler som bilde, lyd og tekst på en pedagogisk måte som ofte stimulerer til læring. I tillegg må elevene ofte kommunisere med programmene for å løse oppgaver. De får rask tilbakemelding på om svaret er riktig eller galt og vil på den måten føle stor grad av deltakelse. Resultatene blir, mange ganger synliggjort med fine grafer, og det er lett å gå tilbake for å rette feil.
Selv har jeg hatt noen positive erfaringer på mellomtrinnet med prossesorientert tekstskaping. Elevene har da arbeidet med sine tekster på egenhånd for så å få respons senere av medelever eller lærere, noe som har ført til en del rettelser uten altfor stor motstand. Men - de har aldri jobbet sammen digitalt for å skape en tekst sånn som i skjellettfortellingen: Hvor er professor Wang? http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html
Den imponerte meg, og jeg håper etter hvert å få kunnskap om hvordan tekstskaping kan utføres interaktivt i ei gruppe, stor eller liten.
Til slutt noen læringsressurser som benytter hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet:
Den øverste lenken har høy grad av hypertekstualitet, og de andre er både interaktive og multimodale. Eller?
onsdag 23. september 2009
Hvor er fila mi?
Har du selv eller noen du kjenner vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"?
Hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng?
Har din skole: rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?
Ja, men det har blitt mye bedre ......
Tidligere, i datateknologiens spede begynnelse på vår skole, hadde vi 5 stasjonære PC'er på mediateket og 1 PC på hvert klasserom for elevene, og lærerne delte 1-2 PC'er på personalrommet. Filer ble lagret direkte på maskinen, disketter og CD'er alt etter behov. I tillegg hadde mange lærere og elever skolerelaterte filer på hjemme-PC'n. Etter hvert ble behovet for å kunne bruke PC i jobbsammenheng så stort at "alle ble brukt av alle", dvs. vi skilte ikke lenger på elev- og lærer-PC'er. Det ble et svare strev å holde rede på filer og mapper for både elever og lærere, spesielt filer som ikke ble brukt så ofte; for eksempel årsplanen fra i fjor. "Hvor satt jeg sist" var et spørsmål som stadig dukket opp.
Det gjorde det heller ikke enklere at mange PC'er hadde elendig mappestruktur, og mange filer ble ikke puttet i mapper i det hele tatt, knapt nok skikkelig navnet. I verste fall lå de på skrivebordet. Kjekt for den som eide fila, men til irritasjon for alle andre.
For noen år siden tok skolen vår et sprang i riktig retning. Det ble investert i egen bærbar PC til alle lærere, og skolen fikk eget datarom med 16 nye PC' er, noe som er et klassesett ved vår lille skole. Fronter ble tatt i bruk av lærere, elever og foreldre, og elevene arbeider og lagrer alle sine filer på HedPed, som er en ekstern server.
Teknologien har dermed hjulpet oss et godt stykke på vei for å holde orden på filer, men fortsatt er det en eller annen fil som på "mystisk" vis forsvinner for elevene. Noen ganger er dette innleveringer av elevarbeid som lagres på minnepenn eller Fronter. Andre ganger forsvinner filer uten hensikt fordi elevene har dårlige lagringsrutiner. Spesielt for små barn er det viktig å lagre tidlig i arbeidet med et dokument, fordi mye kan skje underveis for den urutinerte bruker, og på slutten av arbeidsøkta er det ofte travelt og alle vil skynde seg ut for å ha friminutt. Jeg har også opplevd noen ganger at elever tror de har logget seg inn på HedPed, men har lagret direkte på maskinen, og dermed ikke kan finne fila etterpå, eller omvendt.
Sumasumarium, alt har blitt bedre, og veien har blitt til mens vi har gått. Stort sett er det menneskelig svikt når file "bare forsvinner". Vi har mye å hente i å kvalitetsikre gode rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering for alle elever og lærere på vår skole.
PS: Vi kommer ikke alltid inn på HedPed da, men det er en annen diskusjon.
Hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng?
Har din skole: rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering?
Ja, men det har blitt mye bedre ......
Tidligere, i datateknologiens spede begynnelse på vår skole, hadde vi 5 stasjonære PC'er på mediateket og 1 PC på hvert klasserom for elevene, og lærerne delte 1-2 PC'er på personalrommet. Filer ble lagret direkte på maskinen, disketter og CD'er alt etter behov. I tillegg hadde mange lærere og elever skolerelaterte filer på hjemme-PC'n. Etter hvert ble behovet for å kunne bruke PC i jobbsammenheng så stort at "alle ble brukt av alle", dvs. vi skilte ikke lenger på elev- og lærer-PC'er. Det ble et svare strev å holde rede på filer og mapper for både elever og lærere, spesielt filer som ikke ble brukt så ofte; for eksempel årsplanen fra i fjor. "Hvor satt jeg sist" var et spørsmål som stadig dukket opp.
Det gjorde det heller ikke enklere at mange PC'er hadde elendig mappestruktur, og mange filer ble ikke puttet i mapper i det hele tatt, knapt nok skikkelig navnet. I verste fall lå de på skrivebordet. Kjekt for den som eide fila, men til irritasjon for alle andre.
For noen år siden tok skolen vår et sprang i riktig retning. Det ble investert i egen bærbar PC til alle lærere, og skolen fikk eget datarom med 16 nye PC' er, noe som er et klassesett ved vår lille skole. Fronter ble tatt i bruk av lærere, elever og foreldre, og elevene arbeider og lagrer alle sine filer på HedPed, som er en ekstern server.
Teknologien har dermed hjulpet oss et godt stykke på vei for å holde orden på filer, men fortsatt er det en eller annen fil som på "mystisk" vis forsvinner for elevene. Noen ganger er dette innleveringer av elevarbeid som lagres på minnepenn eller Fronter. Andre ganger forsvinner filer uten hensikt fordi elevene har dårlige lagringsrutiner. Spesielt for små barn er det viktig å lagre tidlig i arbeidet med et dokument, fordi mye kan skje underveis for den urutinerte bruker, og på slutten av arbeidsøkta er det ofte travelt og alle vil skynde seg ut for å ha friminutt. Jeg har også opplevd noen ganger at elever tror de har logget seg inn på HedPed, men har lagret direkte på maskinen, og dermed ikke kan finne fila etterpå, eller omvendt.
Sumasumarium, alt har blitt bedre, og veien har blitt til mens vi har gått. Stort sett er det menneskelig svikt når file "bare forsvinner". Vi har mye å hente i å kvalitetsikre gode rutiner/opplæring/kontroll/sikkerhet, i forhold til filhåndtering for alle elever og lærere på vår skole.
PS: Vi kommer ikke alltid inn på HedPed da, men det er en annen diskusjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
